Hopp til innhold

Handlekurv

Handlekurven din er tom

Få 10 % rabatt på din første bestilling!

Meld deg på det månedlige nyhetsbrevet og få siste nytt og gode tilbud.
(Rabatten kan ikke kombineres med andre rabatter)

Om hørtekstiler fra Klässbols

Danmark har 'Georg Jensen' - Sverige har 'Klässbols'

Klässbols linveveri er en svensk familiebedrift som dateres tilbake til slutten av det 19. århundre.

Tekstilene representerer det aller beste innen veving og førsteklasses kvalitet.

Siden 1970-tallet har Klässbols Linneväveri hatt æren av å forsyne den svenske kongefamilien med eksklusive duker i form av håndvevde duker og servietter, kongeduk, møbelstoff, bolsterstoff og gardiner.

I tillegg har Klässbols Linneväveri levert spesialdesignede duker og servietter til den årlige Nobelfestivalen i 30 år.



Familien samarbeider med nasjonalt og internasjonalt anerkjente designere og har mottatt flere designpriser.

Mange produsenter velger å veve tekstilene sine i svært brede og lange strimler, som deretter kuttes opp, bøyes, bøyes på nytt, hvoretter kantene sys med vanlig søm.

Klässbols vever sine produkter til kanten, dvs. at alle produktene er vevd individuelt og derfor har et veldig vakkert og integrert uttrykk.

 

 

Klässbols produserer ikke sine produkter i Øst-Europa eller Asia. Alle produktene er designet og vevd i Sverige, så du finner ikke mer eksklusive og deilige lintekstiler.

Hørrens historie
Allerede i steinalderen kunne lin bearbeides i Europa, som imidlertid mest ble brukt til ting som tau, fiskegarn og lignende.

Klær var ikke så utviklet på den tiden. Nesten ingen hadde tenkt på duken, enn si servietten. I det gamle Egypt begynte folk å kle seg i vakre og kule linklær.

Linstoff var det eneste materialet som var tillatt i prestenes kapper, og mumiene ble pakket inn i fine linpermer, hvorav mange fortsatt er bevart.

Fra Egypt spredte kunnskapen seg over hele Babylon, som i antikken var sentrum for «linindustrien», via Hellas til Romerriket og videre oppover i Europa. I Romerriket var det i antikken store linspinnerier i for eksempel Bulgaria. Ravenna og Vienne, som var under tett kontroll av "procuratores linificiorum", noe som sier noe om viktigheten av materialet. I Norden har vi kunnet tilberede lin i hvert fall siden bronsealderen.

Langt inn i det 16. århundre var linen festet til en gullsmed, et praktisk verktøy som man fortsatt kan se orientalske kvinner mestre med virtuositet. Rundt 1530 kom spinnehjulet og satte ytterligere fart på linproduksjonen. Lin prosessering var et håndverk i lang tid. Da maskinene kom på slutten av 1700-tallet, kom også linens verste konkurrent - bomull. Der kom bedre maskiner, som også var velegnede til hørindustrien. I 1805 konstruerte Joseph Marie Jacquard sin epokegjørende maskin for mønsterveving, noe som blant annet ga den gamle, fine damaskvevingen nye muligheter.

Linen har møtt hard konkurranse fra enklere og billigere materialer, og mer enn en gang har man trodd at den ville forsvinne helt. Kvaliteten og estetiske verdien av lin har vist seg å overleve alle "nyheter", inkludert de syntetiske fibrene de siste årene. Nå ser det ut til at lin går inn i en ny storhetstid – i en verden som vender tilbake til kvalitetstenkning og vakre ting. Lin er et materiale uten sidestykke - i dyktige profesjonelle hender.


Om lin
Den lange fiberen av lin egner seg godt til veving, og bruken kan spores tilbake ni tusen år. I 1700-tallet var der flere berømte nordiske damaskvæverier og de blåblomstrende hørmarker var betagende smukke på landet. Etter hvert tok bomull over som den vanligste tekstilfiberen, og det arbeidskrevende linet havnet i skyggen. I dag dyrkes lin ikke lenger i Norden, bortsett fra i begrenset grad, men linstoffer har fått en renessanse. Naturbevisstheten har fått et sterkt fotfeste og stadig flere setter pris på tradisjonen og linens unike kvaliteter.

Hørfiberen har ekstrem styrke og sugeevne. Stoffet er hurtigttørrende og smudsafvisende. Hvis du søler væske på stoffet, vil det bli absorbert umiddelbart. Lin te håndklær er utmerket på kjøkkenet for tørking av briller og gir sølv og krystall en vakker glans. Lin føles også godt og kjølig mot huden.

Vask og stell

Lintekstiler bør vaskes på 60 °C, men plagsomme flekker kan kreve høyere temperatur, men ikke høyere enn 80 °C. Lin er et slitesterkt og holdbart materiale og best av alt et godt valg for miljøet. Forvent alltid en krymping på rundt 5-7% når du vasker linstoff for første gang.

Et fint linstoff som er riktig behandlet har en høy, vakker glans og en kjølig og glatt overflate.

1. Iblødsætning
Legg det nye sengetøyet i lunkent vann i minst 20-30 minutter før vask for å unngå bretter, men også for å bidra til mer vann i vaskemaskinen.


2. Vaskemiddel
Vi anbefaler vaskemidler til farget vask til alle våre tekstiler eller vaskemidler uten blekemiddel.

3. Vandrigt program
All ny lin avgir overflødige fibre først, som må skylles ut i vasken. Sett vaskemaskinen på programmet med den mest sjenerøse mengden vann. Ikke vask med økoprogrammet, da det bruker lite vann.

Vask ved 60 ° C grader og vask sengetøy separat og ikke med andre materialer, da overflødige linfibre kan sette seg som lo på klær.

Hvis du har en plagsom flekk som krever høyere temperatur, kan du øke temperaturen, men aldri over 80 °C, fordi linen da kan synke i elastisitet, glans og styrke.

4. Tørking - spinning og tørketrommel
Når du spinner, bør du bare bruke lav hastighet (400-800), fjern spinnet helt hvis mulig. Ved høye hastigheter kan fibrene bryte, noe som fører til at kvaliteten forverres og flere overflødige fibre dannes. Når vasken er fullført, rengjør du døren til vaskemaskinen fra lo.

Heng til tørk etter vask. Naturlig og farget sengetøy bør ikke tørkes i sterkt sollys.

Vi fraråder tørking i tørketrommel. «BADA»-håndklærne tåler tørketrommel ved lav temperatur om ønskelig.

5. Stryking
Strekk det fuktige sengetøyet etter vask og heng til tørk. Hvis du vil stryke stoffet, gjør du det mens stoffet er fuktig og med et varmt strykejern (tre prikker). Hvis du har en kald defekt, må du mangle sengetøyet flere ganger for å oppnå maksimal glans.