Om lintekstiler fra Klässbols

Danmark har «Georg Jensen» – Sverige har «Klasseball»

Klässbols linveveri er en svensk familiebedrift som stammer fra slutten av 1800-tallet.

Tekstilene representerer det fineste innen vevekunst og premium kvalitet.

Siden 1970-tallet har Klässbols Linneväveri hatt æren av å forsyne den svenske kongefamilien med eksklusive duker i form av håndvevde duker og servietter, kongelige duker, møbelstoffer, bolsterstoffer og gardiner.

I tillegg har Klässbols Linneväveri levert spesialdesignede duker og servietter til den årlige Nobelfestivalen i 30 år.

Familien samarbeider med nasjonalt og internasjonalt anerkjente designere og har mottatt flere designpriser.

Mange produsenter velger å veve tekstilene sine i svært brede og lange strimler som deretter klippes opp, brettes over og kantene sys med vanlig sting.

Klässbols vever produktene sine helt ut i kanten, noe som betyr at alle produktene er vevd individuelt og derfor har et veldig vakkert og sømløst utseende.

Historien om lin
Allerede i steinalderen kunne lin bearbeides i Europa, selv om det stort sett ble brukt til ting som tau, fiskegarn og lignende.

Klær var ikke så utviklet på den tiden. Nesten ingen hadde tenkt på duken, langt mindre servietten. I det gamle Egypt begynte folk å kle seg i vakre og kule linklær.

Lin var det eneste materialet som var tillatt i prestekåper, og mumiene var pakket inn i fine linbandasjer, hvorav mange fortsatt er bevart.

Fra Egypt spredte kunnskapen seg til Babylon, som i oldtiden var sentrum for «linindustrien», via Hellas til Romerriket og videre opp i Europa. I Romerriket fantes det store linspinnerier i oldtiden i for eksempel Ravenna og Vienne, som var under streng kontroll av «procuratores linificiorum», noe som sier noe om hvilken betydning materialet ble tillagt. I Norden har vi kunnet tilberede lin i hvert fall siden bronsealderen.

Godt ut på 1500-tallet ble lin spent på en gullsmedvevstol, et praktisk verktøy som man fortsatt kan se orientalske kvinner mestre med virtuositet. Rundt 1530 kom spinnehjulet og akselererte linproduksjonen ytterligere. Linforedling var et håndverk i lang tid. Da maskinene kom på slutten av 1700-tallet, gjorde også linens verste konkurrent – ​​bomull – det samme. Bedre maskiner kom, som også var godt egnet for linindustrien. I 1805 designet Joseph Marie Jacquard sin banebrytende maskin for mønsterveving, som blant annet ga den gamle, fine damaskvevingen nye muligheter.

Lin har møtt sterk konkurranse fra enklere og billigere materialer, og mer enn én gang trodde man at det ville forsvinne helt. Kvaliteten og den estetiske verdien til lin har vist seg å overleve alle «nye produkter», inkludert de syntetiske fibrene fra de siste årene. Nå ser det ut til at lin går inn i en ny glanstid – i en verden som vender tilbake til kvalitetstenkning og vakre ting. Lin er et materiale uten like – i hendene på dyktige fagfolk.

Om lin
Den lange linfiberen er godt egnet til veving, og bruken kan spores ni tusen år tilbake. På 1700-tallet fantes det flere kjente nordiske damaskvevere, og de blåblomstrende linmarkene var betagende vakre på landsbygda. Etter hvert tok bomull over som den vanligste tekstilfiberen, og den arbeidskrevende linen falt i skyggene. I dag dyrkes høyr ikke lenger i Norden, bortsett fra i begrenset grad, men linstoffer har fått en renessanse. Bevisstheten om naturen har fått et sterkt fotfeste, og stadig flere setter pris på tradisjonen og de unike egenskapene til lin.

Linfiberen har ekstrem styrke og absorberingsevne. Stoffet er hurtigtørkende og smussavvisende. Hvis du søler væske på stoffet, absorberes den umiddelbart. Linkluter er utmerkede på kjøkkenet for å tørke glass og gi sølv og krystall en vakker glans. Lin føles også herlig kjølig mot huden.

Vask og stell

Lintekstiler bør vaskes på 60 °C, men vanskelige flekker kan kreve høyere temperatur, men ikke høyere enn 80 °C. Lin er et slitesterkt og slitesterkt materiale, og best av alt et godt valg for miljøet. Forvent alltid en krymping på rundt 5–7 % når du vasker linstoff første gang.

Et fint linstoff som er behandlet på riktig måte har en høy, vakker glans og en kjølig, glatt overflate.

1. Bløtlegging
Legg det nye sengetøyet i bløt i lunkent vann i minst 20–30 minutter før vask for å unngå krøller, men også for å bidra til mer vann i vaskemaskinen.

2. Vaskemiddel
Vi anbefaler vaskemidler for farget tøy til alle tekstilene våre eller vaskemidler uten blekemiddel.

3. Vannrikt program
Alt nytt sengetøy vil først miste overflødige fibre, som bør skylles ut i vask. Sett vaskemaskinen på programmet med den rikeligste mengden vann. Ikke vask med øko-programmet, da det bruker lite vann.

Vask ved 60 °C og vask lin separat og ikke sammen med andre materialer, da overflødige linfibre kan legge seg på klærne som lo.

Hvis du har en vanskelig flekk som krever høyere temperatur, kan du øke temperaturen, men aldri over 80 °C, fordi linet da kan miste elastisitet, glans og styrke.

4. Tørking - sentrifugering og tørketrommel
Ved sentrifugering, bruk kun lav hastighet (400–800), og fjern sentrifugeringen helt hvis mulig. Ved høye hastigheter kan fibrene ryke, noe som fører til forringelse av kvaliteten og dannelse av flere overflødige fibre. Når vasken er ferdig, rengjør døren på vaskemaskinen for å fjerne lo.

Heng til tørk etter vask. Naturlig og farget lin bør ikke tørkes i sterkt sollys.

Vi anbefaler ikke tørking i tørketrommel. «BADA»-håndklær kan imidlertid tørkes i tørketrommel på lav temperatur om ønskelig.

5. Stryking
Strekk det fuktige lintøyet etter vask og heng det til tørk. Hvis du ønsker å stryke stoffet, gjør det mens det er fuktig og med et varmt strykejern (tre prikker). Hvis du har et kaldt strykejern, må du stryke lintøyet flere ganger for å oppnå maksimal glans.