Håndlaget keramikk: steintøy, leirgods og porselen
Keramikk er en materialfamilie
Steintøy, leirgods og porselen er ikke kvalitetsnivåer på én skala. De kombinerer ulike leirer, mineraler, forming og brenning. Keramikeren velger materiale etter uttrykk og funksjon.
Leirgods – varmt, taktilt og ofte mer porøst
Leirgods forblir vanligvis mer porøst enn steintøy og porselen. Det gir ofte varme jordfarger og tydelig materialfølelse. Glasur kan gjøre overflaten egnet til mat og væske, mens uglaserte partier kan ta opp fukt. Følg verkstedets råd.
Steintøy – tett gods med hverdagsstyrke
Steintøy brennes slik at leiren sintrer til et relativt tett gods. Det brukes ofte til kopper, skåler og tallerkener. Uttrykket kan være fint eller rustikt; vekt og tykkelse bestemmes av formgiveren, ikke bare materialnavnet.
Porselen – lyst, fint og noen ganger gjennomskinnelig
Porselen har en lys raffinert masse som brennes tett. Tynt porselen kan slippe gjennom lys, men trenger ikke være skjørt. Den lyse bunnen viser glasur og dekor tydelig.
Glasuren er del av konstruksjonen
Glasur gir mer enn farge og glans. Den påvirker overflate, rengjøring og matkontakt. Krakelering, renninger og fargespill kan være tilsiktet, men bruksegnetheten må vurderes ut fra den konkrete gjenstanden og produsentens opplysninger.
Håndlaget betyr variasjon
Små forskjeller i form, glasur og brenning viser prosessen og er ikke automatisk feil. Håndlaget bør samtidig ikke unnskylde skarpe kanter, ustabil fot eller mangler som strider mot funksjonen.
Velg etter bruk og uttrykk
Tett steintøy eller porselen kan være praktisk til servise, mens leirgods gir en egen taktil og dekorativ karakter. Sjekk alltid matsikkerhet, oppvaskmaskin, ovn og temperatursjokk. Materialnavnet alene er ingen bruksanvisning.
Les også
- Les Céramiques de Lussan — keramikk med røtter i en sørfransk landsby
- Håndverk med opprinnelse
- Japansk håndverk: forskjellen mellom håndlaget og industriell produksjon
